Der hvor roser aldri dør

Det er dager da du knapt nok er til stede i ditt eget liv, og dette var en av disse. Selv satt jeg halvfull og smaslumret bak skrivebordet mitt da jeg horte et skudd fra den andre siden av Vàgen. Ikke lenge etterpà horte jeg sirenene fra de forste politibilene, men det var ingen grunn til a anta at dette var noe jeg noen gang kom til a fa noe med a gjore. Da jeg endelig kom meg pa bena og bort til vinduet, var det hele over.

Det meste fant jeg ut ved a folge med i avisene i dagene som fulgte. Resten fikk jeg vite etter hvert.

I ettertid ble de aldri kalt noe annet enn grilldressra-nerne. Det var bare to kunder i den eksklusive urmaker-forretningen pà Bryggen da doren gikk opp med et smell klokken 15.23 fredag 7. desember 2001 og tre tungt bevsepnede personer med finlandshetter over hodene og kledd i det som pà folkemunne ble kalt grilldresser, stormet inn i lokalene.

De to kundene, en eldre og ^ en yngre kvinne, trakk seg tett sammen i et hjorne av rommet. I tillegg til kundene var det to kvinnelige ekspeditorer i butikken. Den mannlige innehaveren oppholdt seg i arbeidsrommet bak butikklokalet. Han fikk knapt nok tid til a lieve blikket for den ene raneren stod i doràpningen, rettet en avskàret

hagie mot ham og sa pà et slags engelsk: «Ikke ror deg! Den forste som trykker pà en alarmknapp, blir skutt! »

Den ene av de to ranerne i butikklokalet sdite seg opp ved doren med en automatpistol ned langs làret og blikket ut mot fortauet og gaten utenfor. Den andre àpnet en stor bag, gav den til ekspeditoren foran utstillingsmontrene og rettet en pistol mot henne. Ogsà han snakket engelsk. «Fyll opp!»

Ekspeditoren protesterte: «De er last! »

«Sa làs opp da!»

«Men da ma jeg hente ...» Hun gjorde tegn mot disken.

«Sa fa opp farten!»

Hun kastet et blikk pà den andre ekspeditoren, som bare nikket svakt tilbake. Sa àpnet hun en skuff i disken, hentet frem en nokkelhank og gikk deretter tilbake til montrene igjen.

Raneren foran henne sa mot doren. «Alt i orden?»

Raneren der nikket taust.

Fra kontordoren gav tredjemann samme beskjed: «Fa opp farten!»

Urmakeren selv utbrot: «Dere aner ikke hva dere gjor. Alle vare varer er internasionalt registrert. De dyreste er uomsettelige.»

«Hold kjeft!» Raneren pekte mot en safedor i veggen. «Du àpner den. »

«Jeg har ikke ...»

Raneren gikk noen raske skritt frem og rettet haglen mot hodet hans. «Du àpner! Hvis ikke ...»

Svettedràpene piplet frem i pannen pà urmakeren. «Ja, ja ... Ikke ...» Han svingte kontorstolen rundt og trillet mot s^fen. «Jeg ma bare ... Koden.» Han satte fingeren mot pannen for a vise hvor hardt han memorerte.